Det er et felles ansvar å hjelpe dyr som lider

Den iskalde vinteren tar mange liv og fører til store lidelser. Det meldes om massedød av fugler flere steder i landet. Det er ikke «naturens gang» - det er i hovedsak menneskeskapt.

Naturen er ikke lenger intakt. Kystsoner er bygd ut, fiskebestander overbeskattet, sjøbunnen trålet, ålegrasenger forsvunnet og matgrunnlaget i havet sterkt redusert. Sjøfugler og vannfugler sulter, og når de svekkes av sult blir de lett bytte for høypatogen fugleinfluensa. Den er også menneskeskapt - oppstått i fjørfeindustrien og spredt med den globale handelen med fjørfeprodukter.

Matmangel driver mange arter mot utryddelse. Sjøfuglbestandene har gått tilbake med 80 prosent siden 1970. 16 av 28 marine fuglearter er rødlistet, og 8 av 10 måkearter er truet. Hele 40 prosent av fugleartene befinner seg på Norsk rødliste. Lite eller ingenting blir gjort for sjøfuglene. 

Tvert imot fortsetter vi å tråle opp maten deres. Vår grådighet er blitt deres sult, og vi lar dem ikke engang få fiskeavfallet. Det er en tragedie at arter dør ut, men den største tragedien er lidelsene som individene går gjennom på vei mot utdøing.

Den lidelsen ser vi nå. Døende og døde måker, ender og svaner ligger langs frosne vann. Utsultede svaner karer i vannkanten etter mat som ikke finnes. Fugler ligger fastfrosset i isen. Tusener av lomvier har dødd av matmangel langs kysten, og nå dør også lunder. De siste dagene er mange fugler funnet døde ved Breiavatnet i Stavanger. Ifølge kommunen er årsaken ikke fugleinfluensa, men sult.

Midt i vårt enorme matsvinn dør fuglene. Det kastes rundt 300.000 brød fra butikker og husholdninger hver dag, i tillegg til store mengder annen mat. Hvis vi ikke er villige til å hjelpe arter som sulter på grunn av våre inngrep, hva sier det om oss som mennesker og samfunn?

Debatten har ensidig fokus på rotter. Smågnagere i byen skyldes først og fremst dårlig avfallshåndtering, lett tilgang på søppel og gammel bygnings- og infrastruktur, ikke ansvarlig mating av fugler. Fuglene fungerer ellers som byens renovasjonsvesen og rydder opp i matavfall, og enkelte fuglearter lever også av smågnagere.

Negativ retorikk mot fuglene og de som bryr seg om dem, har ført til at mange opplever hets og trusler. For mange mennesker er fuglemating en daglig glede og omsorg. Når kommuner vanskeliggjør eller forbyr dette, rammer det også mennesker og deres livskvalitet. Forskning viser at kontakt med dyr og natur reduserer ensomhet, stress og depresjon. Å kriminalisere dette i en tid der både natur og mennesker sliter, er et alvorlig feilgrep.

Vi trenger en etisk debatt om ansvar og omsorg for livet rundt oss. Vi trenger medier som belyser dyrevelferd og naturtap som reelle samfunnsproblemer, og politikere og forvaltning som velger løsninger og gode tiltak, ikke forbud som forsterker naturkrisen. 

Og vi trenger mange flere mennesker som bryr seg. Noen få fuglematere kan ikke bære ansvaret for at dyr overlever vinteren. Dette er et samfunnsansvar, og alle kan bidra - privatpersoner, kommuner, næringsliv og dagligvarebransjen.

Vær med på dugnaden med å berge fuglene gjennom vinteren. Grovt brød, havregryn og solsikkefrø er energirik mat for mange arter. Brød er godt egnet også til vannfugler, som responderer godt på kornprodukter. Antibrød-kampanjen er basert på studier av oppdrettsfugler som fôres ensidig med brød. Dette blir feilaktig koblet til viltlevende fugler, som har tilgang på variert føde. 

Omtanke må gå lenger enn til mennesker og deres behov. Den må også gjelde artene som vi deler naturen og byen med. Vi er rike på penger i dette landet - nå må vi vise at vi også har hjertelag.

Aslaug Moi Frøysnes,

Kampanjegruppen mot matingsforbud av fugler i Norge

Jenny Rolness,

Dyrenes Rett