Nei til EUs bygningsenergidirektiv

Energiminister Aasland forsøker i et svar til meg å bagatellisere konsekvensene av EUs bygningsenergidirektiv av 2024, men realiteten er at dette direktivet kan påføre norske husholdninger en regning de færreste har mulighet til å betale. For Senterpartiet er dette helt uaktuelt. 

Direktivet slår fast at:

• Innen 2030 må minst 16 prosent av de eldste og dårligste byggene være renovert.
• Innen 2033 øker kravet til 26 prosent.
• Innen 2050 skal alle bygg være i energiklasse A – med netto nullutslipp.

I Norge er seks av ti boliger i dag i energiklasse D eller lavere. Det betyr at svært mange norske hjem vil måtte gjennomgå omfattende oppgradering for å oppfylle EU-kravene.

Direktivet vil få enorme konsekvenser for norske boligeiere. Ifølge en analyse bestilt av Norges Bank kan en gjennomsnittlig huseier bli påført en ekstrakostnad på rundt 450 000 kroner. Mange vil ikke ha mulighet til å ta opp et så stort tilleggslån, og konsekvensene for vanlige familier kan bli dramatiske.

Kravene i direktivet er ikke tilpasset norske forhold. Vi har allerede en bygningsmasse som i stor grad varmes opp med ren, fornybar vannkraft. Å pålegge norske familier milliardkostnader for å tilfredsstille EU-krav som er laget for land med kull- og gassoppvarming, er både urimelig og unødvendig.

Når EU stiller krav som ikke er tilpasset Norge, må vi sette foten ned. Senterpartiet sier derfor et klart nei til å innføre EUs bygningsenergidirektiv. Vi vil ha en politikk for energieffektivisering som er tilpasset norske forhold, der vi selv bestemmer tempo, virkemidler og prioriteringer.

Svaret fra energiministeren bekrefter dessverre vår bekymring: Arbeiderpartiet holder døren åpen for å innføre EUs bygningsenergidirektiv av 2024 i neste stortingsperiode. Det er totalt uaktuelt for Senterpartiet å være med på.

Sigbjørn Gjelsvik,

stortingsrepresentant og førstekandidat for Senterpartiet i Akershus