Mens kritikken hagler, sparer folk 15 milliarder med Norgespris

Arbeiderpartiet innførte Norgespris for snart ett år siden. Det skjedde etter en lang periode der mange familier opplevde sjokkregninger som var mange ganger så dyre som årene før. Vanlige husholdninger skal slippe å leve med frykten for neste strømregning, derfor forsvarer Arbeiderpartiet ordningen og prioriterer tryggheten for lommeboka til folk.

Helt siden ordningen ble lansert har det ikke manglet på kritikere, dommedagsprofetier og påstander om at Norgespris er dyrt for staten og vil føre til sløsing med strøm. Senest har MDGs Frøya Sjursæther tatt til orde for å erstatte Norgespris med en tusenlapp i rabatt i vintermånedene. Problemet er at kritikken så langt ikke har fått støtte i virkeligheten.

Da Norgespris ble innført, ble det advart mot kraftig økt strømforbruk og at folk ville bruke strøm hemningsløst. Etter ti måneder er forskjellene i strømforbruk mellom dem som har valgt Norgespris og dem som ikke har gjort det, små. Norske husholdninger bruker fortsatt strøm til det de alltid har gjort: å varme opp hjemmet, lage mat, vaske klær og få hverdagen til å gå rundt. Barnefamilier, pensjonister og folk flest driver ikke med strømspekulasjon. De prøver å få endene til å møtes. Så langt har husholdningene spart over 15 milliarder kroner på Norgespris. Det betyr tusenvis av kroner inn i familienes økonomi som kan gå til andre ting.

Kritikerne har rett i én ting: Norgespris koster staten penger. Det er et politisk valg. Staten bruker penger på ordninger som gir innbyggerne trygghet og reduserer økonomisk risiko. Staten som storeier av kraftselskaper tjener penger når strømmen er dyr, en andel av disse inntektene kommer tilbake til folk gjennom Norgespris. Arbeiderpartiet mener det er en fornuftig prioritering når alternativet er at vanlige husholdninger skal bære hele risikoen for store svingninger i kraftmarkedet.

Mange av dem som kritiserer Norgespris, mener at folk bør eksponeres mer for prissignalene i kraftmarkedet. Det er et legitimt standpunkt. Samtidig er det verdt å merke seg at kritikken ofte kommer fra økonomer, kommentatorer og andre med god økonomi og liten risiko for at strømregningen velter privatøkonomien. For folk som kjenner høye strømpriser på kroppen, handler det om at hverdagsøkonomien skal gå opp.

Fremover bør vi bruke mindre tid på å diskutere en løsning som gir folk trygghet og mer tid på å diskutere løsninger på de langsiktige utfordringene i energipolitikken. Høye strømpriser skyldes ikke Norgespris. De skyldes blant annet at Norge eksponeres for europeiske strømpriser og at vi over lang tid har bygd for lite kraft og for lite nett. Det er grunnen til at næringslivet mange steder mangler kraften de trenger for å etablere og utvikle seg. Løsningen er ikke å gjøre vanlige folk mer utsatt for prissjokk. Løsningen er å bygge mer kraft, bygge mer nett og få ny produksjon raskere på plass. Det arbeidet er Arbeiderpartiet allerede i gang med.

Kritikerne av Norgespris varslet sløsing, kraftig vekst i forbruket og en mislykket ordning. Fasiten så langt er at de tok feil. Derfor har Norgespris fortsatt sterk oppslutning blant folk flest.

Mani Hussaini,

leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget (Arbeiderpartiet)