Lev i fred med våre fjærkledde naboer

Det er vemodig å se gåsetrekkene komme om våren, og det er vemodig å se dem dra på ettersommeren. Ofte drar de allerede i slutten av juli, jaget på trekk av utvidet jakttid, som i mange kommuner starter 21. juli.

Gjennom hele hekkeperioden i Norge blir grågåsa utsatt for en nådeløs skadefelling. Det starter ofte så snart de observeres på jordene. Da begynner søknadene å komme til landets kommuner, ofte bare et par linjer på e-post med opplysning om at grågåsa har kommet og med spørsmål om å få skyte. Svaret fra kommunene kommer ofte på «ilpost» neste dag, standardiserte svar med generøse tillatelser, i noen tilfeller på 20-30 gjess per søker. Ofte gis tillatelsene over flere måneder eller frem til tidlig jaktstart eller ordinær jakttid.

Skadefelling av gås har gradvis endret seg fra å være et strengt regulert skadeforebyggende tiltak til å bli et bestandsregulerende tiltak. Det har gått fra å være et unntak fra viltlovens ynglefredningsprinsipp til å fungere som uoffisiell jakt i hekketiden, der lokale jegerorganisasjoner samarbeider med bønder om å få tilgang til jaktområder i fuglenes fredningstid. I tillegg er gjess mange steder utsatt for omfattende eggpunktering, en aktivitet som også forstyrrer andre fuglearter i en sårbar periode.

Lovverket setter klare vilkår for skadefelling, som skal være siste utvei. For å få en slik tillatelse må det dokumenteres at andre tiltak har vært forsøkt og at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Naturmangfoldloven slår fast at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Dyrevelferdsloven krever at dyr skal beskyttes mot fare for unødige lidelser, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Uten hensyn til lovverket har mange kommuner gjort grågåsa nærmest fredløs i hekketiden, med begrunnelse i at bestanden er økende, som om det forventes at alle arter skal være i tilbakegang. Det tas ikke hensyn til hekketid og risiko for at foreldrefugler skytes fra egg eller unger. Grågåsa er monogam og samarbeider om å fostre opp ungene. Dersom den ene eller begge foreldrefuglene skytes, vil det ofte bety tragedie for ungene.

Problemet er ikke for mange dyr. Europa har mistet 560 millioner fugler. I Norge er 40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene rødlistet. På IUCNs globale rødliste er over 47000 arter oppført som truet. Problemet er menneskelig aktivitet og arealbruk. Natur og strandlinje bygges ned, forurensing og overfiske gir mindre naturlig føde for vannfugler og sjøfugler, og konflikter oppstår når dyrene presses nærmere mennesker.

Det må settes av friområder til dyrene. Dette tiltaket har vist seg å være det som fungerer best for grågås. Fuglene lærer fort hvor de får være i fred, i stedet for at de jages fra jorde til jorde og risikerer å bli påskutt overalt hvor de prøver å livnære seg.

Vi kan ikke fortsette å fortrenge og skyte vekk dyrelivet. Vi må slutte fred med naturen og ikke drive krig mot den. Det er ikke dyrene som er for mange, men vi mennesker som tar for stor plass.

La ikke vår og sommer bli en tid for å drepe og klage på dyrelivet. Dette rammer ikke bare dyrene, men også alle som føler for dem og lider med dem. Gi i stedet plass til de ville dyrene og vis ekstra hensyn til dem i en sårbar periode.

Jenny Rolness,

Dyrenes Rett