Hjelpen kommer for sent

Systemet svikter mennesker som trenger psykisk helsehjelp.

På verdensdagen for psykisk helse må vi erkjenne at hjelpen mange psykisk syke får i Norge, ikke er god nok.

727 mennesker tok sitt eget liv i Norge i fjor. I snitt tar to nordmenn sitt eget liv, hver eneste dag. Det er det høyeste tallet på nesten fire tiår.

Ventetiden til psykisk helsehjelp i sykehusene er lang, samtidig som stadig flere får nei når de ber om psykisk helsehjelp. De blir avvist, og får ikke hjelp.

I kommunene er kapasiteten i lavterskeltilbudene ofte sprengt. Mange forstår at de bør oppsøke hjelp på grunn av egen psyke, men er bekymret for at ventetiden er for lang, eller at de ikke er syke nok til å få hjelp enda.

Heldigvis har psykisk helse fått mer oppmerksomhet og blitt mindre skambelagt de siste årene, men fremdeles kan man møte påstander om at de som sliter psykisk bør forsøke å skjerpe seg litt.

På samme måte som man ikke kan bli frisk av et beinbrudd ved å bare ta seg sammen, kan man ikke forvente at noen skal bli frisk fra psykisk uhelse ved å endre tankemønster på egenhånd.

Psykisk sykdom bør aldri reduseres til latskap eller sviktende motivasjon. Det er en reell sykdom – og må behandles som det.

Det har ikke manglet på visjoner, planer og mål i dette landet. Likevel sliter stadig flere psykisk, og selvmordstallene når nye topper.

Altfor ofte hører vi historier der de som er syke eller pårørende til en som er syk, må kjempe i måneder eller år for å få den nødvendige helsehjelpen.

Mange er for friske til å få hjelp av spesialisthelsetjenesten, men for syke til å bli behandlet i et lavterskeltilbud hos kommunen. Det er en farlig limbo å havne i, og dessverre er en slik situasjon stadig oftere normalen, ikke unntaket.

Mange opplever at de blir kasteballer i systemet. På tross av at det snakkes på inn- og utpust om forebygging, er vi for dårlige til å faktisk prioritere det. Vi kan ikke vente til folk er så syke at hjelpen nesten kommer for sent og at syke mennesker faller mellom to stoler.

Jeg mener vi har et system som svikter pasienter som trenger psykisk helsehjelp.

Derfor vil Høyre innføre YAM, et selvmordsforebyggende kurs, i alle videregående skoler. Gjennom kurset lærer elevene å møte og håndtere psykiske utfordringer. Forskning viser at et slikt forebyggingskurs reduserer både selvmordstanker, selvskading og selvmordsforsøk.

De forebyggende lavterskeltilbudene i kommunen må styrkes kraftig. Flere må få tilbud om Rask psykisk helsehjelp, og Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) må få økte ressurser slik at flere får hjelp tidlig – før problemene vokser seg store.

Vi trenger flere døgnplasser innen rus og psykiatri, og pasienter som skrives ut trenger tettere oppfølging i tiden etter behandling. Mennesker som fort kan havne tilbake i et tungt sykdomsforløp bør ikke overlates til seg selv.

Valgfriheten i psykisk helse forsvant da Fritt behandlingsvalg ble fjernet. Mennesker med psykiske lidelser trenger ulike tilbud – ikke en «one size fits all»-modell. I dag avgjør bosted altfor ofte hvilken hjelp man får. Sånn kan vi ikke ha det. Fritt behandlingsvalg må gjeninnføres.

Psykisk helsehjelp har blitt forsømt for lenge. Nå må vi bygge et system som møter mennesker tidlig, følger dem opp tett og gir dem hjelpen de trenger.

Sandra Bruflot, 

medlem av Høyres arbeidsutvalg