Slik vil regjeringa løyse kunstgraskrisa: – Dette er heilt nødvendig
Regjeringa lanserte måndag ein handlingsplan som skal hjelpe fotballen med å fase ut dei svarte gummikulene på kunstgrasbanane. Slik blir det for ditt idrettslag og din kommune.
Planen inneheld til saman elleve tiltak og vart presentert på Jesperudjordet kunstgras på Stovner i Oslo måndag ettermiddag. Det skjedde snautt to år etter at Stortinget vedtok at det skulle lagast ein slik plan.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde med seg kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på seansen. I tillegg var fotballpresident Lise Klaveness til stades.
Annonse
– Eg er glad for at vi no tek grep saman for meir miljøvennlege idrettsbanar. Dette er heilt nødvendig for å sikra at barn, unge og vaksne kan halda fram med å spela fotball utan å forureina miljøet med plast, seier Støre.
Blant tiltaka regjeringa har lagt inn i planen, er tilskotsauke til banar utan gummigranulat gjennom spelemidelordninga:
* For undervarme er tilskotet dobla til 1,4 millionar kroner.
* For fotballhallar er tilskotet auka med omkring 50 prosent.
Annonse
* Rehabilitering av banar utandørs har fått auka tilskotet med cirka 45 prosent.
* Nye utandørsbanar har fått auka tilskotet med cirka 15 prosent.
– Gjennom stor auke i tilskotssatsane i spelemidelordninga og tilskot til NFF og dessutan betre kunnskapsformidling bidreg vi til føreseielegheit for den største barne- og ungdomsidretten i landet og ei god omstilling frå gummigranulat til plastfrie alternativ, seier Jaffery.
Nytt fond
Andre tiltak er mellom anna eit nordisk samarbeidsprosjekt, meir støtte til prosjekt i NFF-regi, etablering av ein testbane og støtteordningar og tilskot gjennom Enova og Innovasjon Noreg.
Det skal òg opprettast eit eige miljøfond mellom Handelens miljøfond og Norges Fotballforbund. Regjeringa opplyser at førstnemnde har sett av 100 millionar kroner til fondet i 2025.
Annonse
Fondet skal bidra med innovasjonsmidlar til å utvikla nye kunstgrasløysingar og gi økonomisk støtte til klubbar og kommunar som byter til nye, plastfrie fyllstoff.
– Skal vi løysa det som er ein av dei største miljøutfordringane våre, treng vi sterke tiltak. Eg er glad for at vi står saman med Norges Fotballforbund og Handelens miljøfond om å få bukt med plastforureininga, seier miljøminister Bjelland Eriksen.
Fondet har frå før bidrege med til saman 80 millionar kroner til miljøtiltak til klubbar for å hindra spreiing av gummigranulat.
Seks år igjen
EU-forbodet mot mikroplast, som betyr slutten på bruken av gummigranulat, trer i kraft i oktober 2031. Over 1500 norske kunstgrasbanar må byta ut fyllmateriala med eit miljøvennleg alternativ.
Samfunnsøkonomisk Analyse reknar med at rekninga for å løysa kunstgraskrisa vil enda på totalt sju milliardar kroner.
Annonse
Ei av utfordringane med eit miljøvennleg alternativ på norske kunstgrasbanar er klimaet og korleis den kalde vinteren pregar underlaget.
Fleire av fyllstoffa som er testa ut, gir ikkje den ønskte effekten når temperaturane blir særleg låge. Regjeringa opplyser at det er årsaka til at tiltakslista inneheld ekstra pengar til banar med undervarme.
Mange alternativ er testa ut allereie med varierande hell: sand, bork, olivenstein, kork, bjørk og kokos. I vinter opplyste NFF at det nærmar seg eit meir lovande alternativ. (©NPK)
