Hvor skal bestefar bo?

Riksrevisjonen har gitt oss alle et varsel vi ikke kan ignorere. Likevel er responsen til nå påfallende svak. For mens våre folkevalgte diskuterer budsjetter og prioriteringer, er utviklingen vi har visst om i flere tiår nå blitt en realitet over hele landet.

I år blir det første etterkrigskullet 80 år. Hurra for fremskrittene som gjør at vi lever flere sunne og aktive år! Men samtidig vil veldig, veldig mange flere bli eldre de neste årene.

Tallene fra Riksrevisjonen er derfor til å miste pusten av: Bare to av 60 kommuner har beregnet hvor mange ansatte, omsorgsboliger og sykehjemsplasser de vil trenge i årene som kommer. Samtidig sier 43 prosent at de allerede mangler heldøgns omsorgsplasser. Og, over halvparten har ennå ikke planlagt nye tilbud. Dette er ikke en glipp. Det er et politisk svik!

NHO Byggenæringen har for lengst pekt på det åpenbare; at kommunene har visst om denne utviklingen veldig lenge. Likevel mangler de fleste en plan for hvor de eldre faktisk skal bo. Det er ikke lenger rom for bortforklaringer.

Lokalpolitikere og stortingspolitikere; nå må dere svare på ett enkelt, og ubehagelig, spørsmål: Hvor skal bestefar gjøre av seg når han trenger pleie og omsorg?

Tiden for generelle og ulne svar må være forbi. Ikke kom med en strategi det vil ta årevis å realisere. Ikke kom med bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser. Kom med et konkret svar, for de respektive kommunene. Og selvsagt; kom med en forsvarlig tidsplan for realisering prosjektene.

Dette handler ikke bare om mangel på helsepersonell. For som NHO Byggenæringen gjentatte ganger har understreket er omsorgskrisen også en boligkrise. Uten riktige boliger; seniorboliger, trygghetsboliger, omsorgsboliger og sykehjem, bryter hele omsorgskjeden sammen.

Riktig bolig kan gjøre at eldre klarer seg selv lenger, får bedre liv og avlaster kommunens tjenester. Mangelen på boliger fører til det stikk motsatte.

Den største flaskehalsen er heller ikke mangel på vilje i markedet eller kapasitet i byggenæringen. Her snakker vi mer om politisk unnfallenhet. Planene finnes rett og slett ikke. Og det er derfor byggingen uteblir.

Forslaget fra NHO Byggenæringen er både enkelt og nødvendig: Alle kommuner må pålegges å lage konkrete eldreboligplaner. Ikke som uforpliktende papirvedtak som legges i en skuff, men som forpliktende styringsverktøy som viser:

• hvor mange boliger som trengs

• hvilke typer boliger som skal bygges

• hvordan og når det faktisk skal gjennomføres

Dette er grunnleggende samfunnsplanlegging; ikke et «valgfag».

Til lokalpolitikerne: Dere kan ikke skylde på staten. Dere sitter selv med ansvaret for planleggingen, og prioriteringen. Det handler om deres egne, om bestefar og bestemor.

Til stortingspolitikerne: Dere kan ikke skyve alt ansvaret nedover. Uten tydelige krav og rammer vil dette fortsette å skli ut. Oppgaven deres er tross alt å legge til rette for at innbyggerne skal få et trygt og godt livsløp.

Husbanken har allerede ordninger for å bygge sykehjem og omsorgsboliger. Det er bra, men vi trenger at ordningen også utvides til å inkludere bygging av trygghetsboliger – boliger man kan bli gamle i, men uten at man nødvendigvis har behov for store helse- og velferdstjenester. Disse boligene må bygges nært sentrumstjenester og møteplasser for de som trenger litt mer trygghet i hverdagen.

Utviklingen er selvsagt en delt svikt; som må løses med et delt ansvar. Dere har ikke flere tiår på dere. Vi snakker om måneder og få år.

Hvis det ikke blir handlet nå, vil konsekvensene treffe raskt og hardt: Lange køer, pressede familier, eldre som ikke får et verdig tilbud. Dette er ikke en fjern krise. Den vil utspille seg i hver eneste kommune, i våre gater, i politikernes budsjetter, blant velgerne.

Riksrevisjonen har allerede brukt ordet «kritikkverdig». Neste gang kan det handle om noe langt mer alvorlig: Et system som ikke leverer. Så la oss stille spørsmålet én gang til; og kreve et svar som faktisk holder: Hvor skal bestefar gjøre av seg når han ikke lenger er i stand til å bo der han alltid har bodd?

Hvis politikerne ikke vet svaret på dette i dag, har de et problem. Hvis de fortsatt ikke vet svaret om ett år, har vi alle et problem.

Nina Solli, adm.dir. NHO Byggenæringen