Tillit krever like spilleregler

Tillit er en av Norges viktigste styrker. Den gjør at folk betaler skatt, godtar omfordeling og hjelper hverandre. Norge har fortsatt høy tillit, men tilliten er på vei ned. Ifølge DFØs innbyggerundersøkelse har tilliten til myndighetene blitt lavere siden 2021. Særlig blant folk i privat sektor har mange mindre tillit til regjeringen og Stortinget enn før.

Ulike rammevilkår svekker tilliten fordi noen får fordeler som andre ikke har. Fakta er at norske eiere må betale formuesskatt, mens eiere i Sverige, Danmark og Finland slipper. Tenk deg en norsk gründer som ser at ideen hennes kan gjøre det godt på verdensmarkedet, og som ønsker å utvide virksomheten. For å vokse trenger hun en investor som tror på prosjektet, selv om det kan ta flere år før investeringen lønner seg. Men norske investorer vet at de må betale formuesskatt hvert år basert på verdien av det de har investert. Derfor velger mange heller aksjefond eller noe annet trygt som er lett å selge seg ut av. Det er mindre attraktivt for nordmenn å satse på ideer som kanskje lykkes om noen år. Utenlandske eiere i Stockholm, København eller Helsinki kan derimot investere i nye ideer uten å måtte sikre seg avkastning hvert eneste år. Det er neppe tilfeldig at svenske oppstartsselskaper nå får rundt 14 ganger mer kapital enn norske.

Når noen må løpe med tyngre sekk enn andre, er det ikke rart at flere begynner å tvile på om systemet er rettferdig. Det er trist at Norge i praksis skyver penger og dyktige folk til utlandet. Formuesskatten svekker tilliten og gjør det vanskeligere for norske ideer å vokse seg store i Norge. Virkes 25 000 medlemsbedrifter med 300 000 ansatte har sagt klart ifra: Formuesskatten er skadelig og bør fjernes så raskt som mulig.

Runar Wiksnes, sjefanalytiker, Virke

Brage Baklien, seniorrådgiver politikk, Virke