Måkehatet er ikke tilfeldig - det er skapt

Mediene har et stort ansvar. Når de gang på gang bruker negativt ladede uttrykk om måker, bidrar de til å legitimere dårlige holdninger. Når dyr omtales som et problem, begynner mennesker å behandle dem som et problem. I en tid der naturen er under massivt press og arter forsvinner bør samfunnet bidra til forståelse og respekt – ikke til hets og fiendtlighet.

Det begynte så fint i vår. Mange medier løftet frem positive historier om måker – om barnehager og borettslag som gir dem plass, skjermer hekkeområder og informerer om at måkene er truet og trenger hensyn. Det pekte mot en ny og nødvendig retning - sameksistens fremfor fortrengning. 

Men så snart eggene klekket og måkeungene ble synlige i bybildet, snudde fokuset. Nå blir måkenes naturlige atferd igjen fremstilt som et problem. Skinnangrep omtales som “angrep”. Omsorg for avkom kalles “aggresjon” – til og med “terror”. Når de søker mat for å overleve, beskrives de som “frekke” og “tyver”. 

Ingen er mer misforståtte enn måkene. De er ikke aggressive - de beskytter, og de prøver bare å overleve. Omsorgen for avkommet er den mest selvutslettende egenskapen. NRK har dokumentert måkemors hjerteskjærende "gråt" når hun mister ungene.  Ikke bare mor, men hele flokken deltar ofte i et sørgeritual, der de kretser pipende over den døde ungen. 

Konflikten rundt måkene er menneskeskapt. Vi har ødelagt leveområdene deres gjennom overfiske, bunntråling, utbygging og forurensning. Havet tømmes for liv og mattilgangen forsvinner. Når måkene trekker nærmere mennesker er det ikke fordi de ønsker å være nær oss, men fordi de ikke har noe valg. Byene har blitt deres siste utvei. 

Måkene gjenspeiler oss. Vår atferd former deres reaksjoner. Jo mer aggressive mennesker er mot måkene, jo mer beskyttende og nærgående blir de for å verne egg og unger. De gjenkjenner ansikter og husker hvem som har vært snille og hvem som har skadet dem. Der måkene får være i fred lærer de raskt at de ikke trenger å frykte oss, og skinnangrep blir sjeldne eller opphører. Når de får tilgang på mat, blir de også rolige. 

Likevel møter vi dem med avvisning. Matkilder stenges, fiskeavfall tas på land og de jages fra sted til sted. De er allerede fordrevet fra fuglefjell, holmer og strender, og når de forsøker å tilpasse seg i byrom blir de jaget derfra også. Asfalt, støy og utbygging aksepteres som normalt, mens det naturlige – fuglelyder og dyreliv – fremstilles som forstyrrelser. Samtidig hetses måkene i mediene år etter år. 

Dette skjer samtidig som at naturkrisen forverres. 8 av 10 måkearter som hekker i Norge er truet.
40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene i Norge er rødlistet.
Over 47000 arter er oppført som truet på IUCNs globale rødliste. 

Løsningen er ikke mer fortrenging, men mer forståelse og tilrettelegging. Måkene trenger trygge hekkeområder og tilgang på mat. Da vil konfliktene reduseres. Enda viktigere er det å ta tak i årsakene: beskytte havet, stanse overfisket og gi økosystemene mulighet til å gjenopprettes. 

Måkene er en uunnværlig og høyt verdsatt del av kystnaturen. Uten dem mister vi ikke bare arter, men også en del av vår naturarv. Vi oppfordrer mediene til å ta sitt samfunnsansvar. Det er på høy tid å skape nye holdninger.  

Jenny Rolness, Dyrenes Rett

Aslaug Moi Frøysnes, Kampanjegruppe mot matingsforbud av fugler i Norge