Et EU-medlemskap er ikke det som vil trygge Norge

En sikkerhetspolitisk situasjon som allerede var utfordrende nok i fjor, har blitt vanskeligere allerede i løpet av de første dagene i 2026. USAs trusler om å ta Grønland er noe av bakgrunnen for at flere stiller spørsmål ved NATOs troverdighet og alliansens fremtidige eksistens.

I Norge tar noen nå til orde for en ny debatt om norsk EU-medlemskap, og unionen blir pekt på som en slags siste livbøye for Norge når man ikke lenger kan stole på USA. Disse argumentene er verken nye eller lite diskuterte. De nye truslene understreker alvoret ved den sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står i, men EU har ikke en egnet verktøykasse for å håndtere den.

Noen av indikasjonene på dette åpenbarer seg rett foran øynene våre. Danmarks EU-medlemskap ser i liten grad ut til å sette en demper for landets bekymringer. Om unionen enten nå eller i overskuelig fremtid skal være et troverdig alternativ til NATO, bør det være et tankekors at EU nå fremstår så handlingslammet mens et medlemsland utsettes for grove trusler fra Trump.

Dette ser enkelte viktige europeiske ledere ut til å forstå bedre enn EU-tilhengerne i Norge. Frankrike har uavhengig av EU tatt initiativ til å utforme et felles europeisk svar på USAs trusler mot Grønland der Norge vil delta. 

De som mener Norge kun kan trygges gjennom et EU-medlemskap undervurderer viktigheten av de tette båndene med våre allierte, som også består av en rekke avtaler utover NATO-samarbeidet. Hvordan en ikke-eksisterende forsvarsunion i regi av EU skal fungere slagkraftig uten mektige allierte som Storbritannia og Canada er uklart.

Norske EU-tilhengere må gjerne ønske seg et EU som kan fremstå som et troverdig alternativ til NATO, men dette er ikke reelt. Selv om unionen har økt satsingen på koordinering i forsvarspolitikken, er interne motsetninger bare noen av problemene på den fortsatt lange veien mot en faktisk forsvarsallianse.

Einar Frogner, 

leder i Nei til EU