Bøndene krev 4,2 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret i år: – Ligg framleis langt bak
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag understrekar at inntektsgapet framleis er stort og krev derfor 4,2 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret i år.
Bondeorganisasjonane presenterte kravet sitt til staten på ein pressekonferanse onsdag.
I fjor kravde bøndene 2 milliardar kroner, men enda opp med ein avtale på 1,1 milliardar.
Årets krav på 4,2 milliardar kroner skal dekkje kostnadsvekst og dessutan gi bøndene eit nødvendig inntektsløft, skriv Bondelaget i ei pressemelding.
– Bøndene ligg framleis langt bak andre i inntekt. Regjeringa har sjølv slått fast at gapet skal tettast innan 2027. Det forventar vi at dei leverer på, seier Bjørn Gimming, forhandlingsleiaren til jordbruket og leiar i Norges Bondelag, i pressemeldinga.
Ifølgje Bondelaget er inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakarar no på over 63.000 kroner.
Stor uvisse
Gimming seier at trass i ei positiv utvikling er uvissa for bøndene framleis stor. Han viser til at kostnadene i matproduksjon har auka kraftig og er uføreseielege.
8. mai, fredag neste veke, presenterer staten sitt tilbod til bøndene. Forhandlingane skal vere avslutta innan 16. mai.
Årets krav prioriterer dei bøndene som tener minst, ifølgje leiaren for Bondelaget. Då er det særleg snakk om bønder innan sau og storfe og mindre bruk i distrikta.
Gimming seier at kravet snakkar til den urolege tida vi lever i – med auka medvit og fokus på beredskap.
– Dette kravet er svaret vårt på det samfunnet ber oss om. Meir norsk mat, betre beredskap og verdiskaping i heile landet, seier han.
Jaktar ungt blod
I tillegg er bøndene opptekne av vidare rekruttering til landbruket. Låg inntekt og høg risiko kan føre til at færre vågar å satse som bonde framover, meiner Bondelaget.
Derfor foreslår jordbruket ei eiga satsing på unge bønder.
– Ein ny generasjon bønder er klare til å satse. Dei treng ein god start på bondelivet med føreseieleg inntekt, betre velferdsordningar og betre ordningar for nødvendig investering. Å satse på dei unge er å sikre framtida til landet, seier Gimming.
Høgare krav
Kravet i år er noko høgt samanlikna med krava dei siste par åra.
* I 2025 var kravet 2 milliardar kroner
* I 2024 var kravet 3,9 milliardar kroner
* I 2023 var kravet 6,9 milliardar kroner
* I 2022 var kravet på rekordhøge 11,5 milliardar kroner
* I 2021 var kravet på 2,1 milliardar kroner