- Vestlandske veier trenger nødhjelp!

Vestlandsveiene er smale, svingete og trafikkfarlige, og fremkommeligheten på store deler av veinettet på Vestlandet er av en art som gjør det direkte helsefarlig å ferdes på dem.

«Moralsk og etisk uakseptabelt»

Norske samferdselsmyndigheter styres med nullvisjonen som politisk rettesnor. Nullvisjonen ble vedtatt i 2001 og er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. På tross av dette øker vedlikeholdsetterslepet og det er ikke noe taktskifte å spore i form a hverken bevilgninger eller bedre organisering. I lys av dette må det sies å være like moralsk og etisk uakseptabelt å holde seg med veier som setter liv og helse i fare.

Veinettet på Vestlandet skriker etter strakstiltak for å løfte standarden, bedre fremkommeligheten og sikre trafikksikkerheten. Dette må skje gjennom økte bevilgninger og mer effektiv veidrift. Byråkratiske innkjøps- og kontraktsprosesser, ekstremt kostnadsdrivende miljøkrav og silotenkning gjør dessverre at vi får betydelig mindre vei for pengene enn vi kunne fått.

Miljøkrav rammer trafikksikkerheten

Det er naturligvis rimelig at også veisektoren skal bidra til klima- og miljødugnaden, men KNA mener dagens krav om elektriske gravemaskiner og utslippsfrie anleggsplasser går utover trafikksikkerheten. Ifølge tall fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) vil et el-prosjekt kunne bli 87 prosent dyrere enn ved bruk av fossilt drivstoff. All den tid midler til bygging, drift og vedlikehold er et knapphetsgode, må vi i det minste få mest mulig trafikksikkerhet ut av hver krone.

Fylkesveikrisen

Selv med en bedre og mer effektiv utnyttelse av midlene kommer vi ikke utenom økte bevilgninger til veiformål – og her må bilister og politikere løfte i flokk. I 2020 kom Statens vegvesen med det som ble omtalt som en skrekkliste over de 10 mest rasutsatte veiene i Norge. Listen, som ble laget basert på en skredfaktormodell, ble dominert fullstendig av Vestland som var representert med hele seks av de ti omtalte veiene. Fem av disse seks var fylkesveier.

Det er nå opp mot 90 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene sammenlignet med riksveinettet. Fylkene er imidlertid prisgitt de midlene de til enhver tid har til rådighet, og de midlene kommer fra staten. Alle piler peker med andre ord på samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård og andre sentrale samferdselspolitikere med makt og innflytelse.

Geir A. Mo, president i KNA

Eirik Kristensen, KNA Bergen