Hjerteløs jakt

Det er mange former for uetisk jakt. En av dem er sommerjakt på rødrev og kråke, som pågår mens revevalpene og kråkeungene fortsatt er avhengige av foreldrene. Deretter følger tidligjakt på gås, som starter allerede 21. juli i mange kommuner, i fuglenes hekketid og myteperiode. 15. august går startskuddet for enda en uetisk jakt – utvidet jakttid på elg og hjort.

Grunnen er selvfølgelig smittefrykt. Mattilsynet og Miljødirektoratet hevder at en reduksjon av elg- og hjortebestanden i 22 kommuner på og rundt Hardangervidda og Nordfjella villreinområder, vil redusere risikoen for spredning av skrantesjuke (CWD). Samtidig slippes tusener av sauer på beite i villreinområdene, og med sauene følger saltsteiner, som kan være smittekilder dersom smitte finnes. Det er ingen logikk i tiltakene.

Totalt har to villrein testet positivt på CWD på Hardangervidda, i 2020 og 2022. Ingen elg eller hjort har blitt funnet med klassisk CWD, til tross for iherdig kartlegging. Likevel skal dyrene plages, hjorten med jakt nesten halve året. Jakt i yngletiden gir stor risiko for å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Dette er i strid med dyrevelferdsloven, og det samme er jag og stress av hjorten i kulde og dypsnø i januar, når dyrene trenger å spare på fettreservene for å overleve vinteren. 

De fleste elg- og hjortekalver fødes i juni, men en del kalvinger skjer i juli og noen på ettersommeren. I august vil de yngste kalvene være 2-4 uker gamle og de eldste rundt 10 uker. De minste kalvene vil ha problemer med å følge mora i en fluktsituasjon, særlig under drivjakt. Nyfødte kalver kan ligge gjemt mens mora beiter. Ingen av disse hensynene vektlegges av Mattilsynet og Miljødirektoratet. Dyrevelferden er glemt, slik den ble glemt da de herjet med villreinen i Nordfjella, jaget dyrene med snøscooter og pepret dem med kuler fra helikopter, og slik den ville ha blitt glemt hvis de hadde fått gjennomslag for vinterjakt på Hardangervidda. At de to etatene ofrer etikken er kjent, men hva med jegerne? Vil de være et verktøy for etater som bryter dyrevelferdsloven? Det vil alltid være noen jegere som setter egne interesser over andre hensyn. Med kvotefri jakt på hjortekalv kan de skyte så mange kalver de vil, og de kan jakte så lenge de vil, eller så lenge det finnes kalver igjen å skyte. Men vil den etiske bevisste jeger la seg friste av en slik jakt? 

Har folk som er normalt utrustet med empati hjerte til å skyte en liten kalv fra mora, og vil de ta sjansen på at en tilsynelatende enslig elgku eller hjortekolle ikke har en kalv gjemt i buskene? Vil jegerne skyte ned grunnlaget for fremtidig jakt? Vil de virkelig la seg bruke av Mattilsynet og Miljødirektoratet, som så tydelig har vist at de ofrer dyrevelferd og friske dyr i sin kamp mot et smittestoff som de knapt kan finne? Omsorgen for avkommet er kanskje den aller sterkeste følelsen hos dyr og mennesker. Det er en sorg for mora å miste kalven som hun er glad i. Morløse kalver vil gå gjennom store lidelser, enten de sulter i hjel eller står alene og hjelpeløse overfor andre dyr. Jakt i august gir veldig stor risiko for slike tragedier.

Selv om noe er lov, er det ikke alltid rett. Det kan aldri bli rett å jage og drepe elg og hjort på den tiden de beskytter små kalver. Det er en jakt som vekker dyp og berettiget avsky.

Jenny Rolness,

Dyrenes Rett