- Dyremishandling i statlig regi

Det er ikke skrantesjuke (CWD), men de uetiske tiltakene som truer hjortedyrene. Tusener er blitt slaktet ned, villrein er blitt forfulgt under motorisert jakt og skutt ned fra helikopter, og herjingen med dyrene fortsetter. 

Miljødirektoratet har fastsatt en ny 3-års periode med utvidet jakttid på elg og hjort i 22 kommuner på og rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Jakta starter 15. august og varer til 23. desember for elg og 31. januar for hjort. Det er jakt innenfor yngletiden og når dyrene er ekstra sårbare. 

Fra 20. august kan jakthunder slippes løs på elgkuer og hjortekoller som beskytter noen uker gamle kalver. I januar kan hunder slippes på hjort som kjemper i kulde og dypsnø. Miljødirektoratet fraråder bruk av hund i utvidet jakttid, men forbyr det ikke. 

I tillegg er det kvotefri jakt på hjortekalv for de kommunene som ønsker det. Det innebærer at jegerne kan jakte så mye de vil, så lenge det finnes hjortekalver igjen å skyte. Det blir jakt nesten halve året, bare med unntak av romjulsfredningen.

Kalvene er nyfødte i juni. Likevel kan de jaktes i august. Mødrene som pusler rundt kalvene sine og passer på dem, har ingenting å stille opp med overfor jegerne og deres hunder. Den lille kalven som ligger gjemt i skogkanten mens mora beiter, eller som ikke klarer å følge mora i en fluktsituasjon, vil befinne seg alene, uten beskyttelse og uten mat. Om den ikke dør av sult, vil den bli funnet av andre dyr. Noen arter går etter øynene først, og når kalven er blindet, vil den bli spist levende. Dette kan bli skjebnen til utallige kalver. 

Denne virkeligheten er ikke interessant for de som lager regelverket, de som bare er opptatt av å "vinne over" en smitte som de ikke kan finne. Ingen elg eller hjort har testet positivt på klassisk CWD, men man dreper dem for sikkerhets skyld. 

Bare to villrein er funnet med CWD på Hardangervidda, den siste i 2022. Man vet svært lite om varianten på villrein, om den forekommer naturlig og sporadisk og først har blitt funnet de senere årene, fordi det letes så iherdig. Likevel fortsetter Miljødirektoratet, med Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet i ryggen, å tyne og plage dyrene. 

Det er uforståelig at jegerne vil være med på å skyte ned grunnlaget for fremtidig jakt. Med jag og stress for hjorten i januar kan det bli mange dyr som tærer opp fettreservene og omkommer etter jakta, og med kvotefri jakt på kalv kan det bli få dyr igjen til å rekruttere bestanden. Dersom CWD hadde vært et problem for hjortedyrene, ville det vært i strid med all fornuft å svekke dyrene gjennom jakt nesten halve året.

Dette er ren dyremishandling i statlig regi. Det burde aldri vært godkjent av Mattilsynet, men det tas ingen hensyn. Dyr er i realiteten verken tilkjent egenverdi eller rettsvern, og dyrevelferdsloven brytes når det passer. Det eneste håpet er jegerne, at de har etikken på plass og ikke lenger vil være håndlangere for myndigheter som turer frem som de rene villmenn mot dyrene.

Jenny Rolness,

Dyrenes Rett