Føretrekkjer heimelaga julemat

Olav Flølo (81) er van med å lage sitt eige pinnekjøt, slik som far hans gjorde. No er det dottera Randi (51) som tar tradisjonen vidare.

– Det er noko eige med det som er heimelaga, det smakar betre då, seier Olav Flølo (81).

Hentar kjøt

Vi er i kjellaren i huset til Olav og kona Dagfrid, på Åmot i Stardalen, i tunet dei deler med dottera Randi og familien hennar.

Frå taket heng det både saue- og svinekjøt, som Randi henta på slakteriet i Loen ei veke tidlegare.

– Her skal det bli gode svinekotelettar, seier han og tar tak i eitt av dei hengande kjøtstykka.

– Og dette er ryggen til sauen, den skjer vi av frå pinnesidene, og kuttar opp i stykke som vi kokar i lag med raspekakene. Det blir det god smak av, seier Randi.

Glad i heimelaga

I det andre rommet heng det om lag 40 heimelaga pølser til tørk.

– De likar å lage ting frå botnen av?

– Ja, i alle fall julematen, det er vi vane med, seier Randi.

– Det er noko heilt anna enn det vi får kjøpe. Sjå her, dette stykket her skal eg speke. Du må kome igjen og smake på det til neste år, eg tenkjer du kjenner forskjell, seier Olav engasjert.

Klar til røyking

Sjølv har han lært det han kan om salting og røyking av kjøt frå far sin, Adolf.

– Far igjen lærte å salte kjøt frå naboen Daniel K. Åmot, seier han.

I familien Flølo er det ikkje noko alternativ å servere «kjøpe-ribbe», her er det sjølvgjort som er tingen.

Etter salting i fire dagar, heng saueribbene til tørking i eitt døgn, før dei er klare for å møte røykomnen.

Eigen omn

Randi bevegar seg effektivt og legg pinnesidene og låra opp i ein bakke bak i bilen. Så ber det av garde på rally-vis opp bakkane og over bøen til skogholtet der røykomnen står.

Røykkammeret er det far Olav som har laga, av gamle bussplater.

– Den er vel om lag 50 år no, og bygd av gamle aluminiumsplater som låg utvendig på bussane, seier han.

I tillegg til bonde har han eit heilt yrkesliv bak seg som sjåfør i Firda Billag.

Held på feittet

Metoden dei brukar er kaldrøyking.

— Vi fyrer opp med nerv, eller never som det heiter, i omnen her. Og så går røyken i eit røyr opp til røykkammeret der kjøtet heng.

Røyksmaken er ifølgje Olav like sterk anten ein brukar varmrøyking eller kaldrøyking.

– Men ein held meir på feittet med kaldrøyking. Det blir saftigare på denne måten, seier han.

Treng tid

Saueribbene får to omgangar i røykkammeret, det vil seie at etter at første opptenninga er brend ned, fyrer ein opp ein gong til og lar dei henge til det ikkje er meir røyk igjen.

– Låra skal ha dobbel så lang tid, det har eg lært av han far, smiler Randi.

– Ja, dei må ha litt lenger tid, det er meir kjøt å trenge gjennom, seier han.

Dei heimelaga pølsene er allereie røykte.

Den viktige tradisjonen

– Å halde på tradisjonar er viktig for familien Flølo?

– Ja, det kan du vel seie at det er, seier Randi og ser på faren.

– Ja, det er viktig å halde på kunnskapen, og prøve å vere litt sjølvberga på nokre ting. Plutseleg får vi bruk for det igjen. Og så smakar det så mykje betre, smiler Olav.