Flere arbeidsplasser – ikke færre gründere

Vi har bygd noen virkelig store arbeidsplasser i Norge, men det begynner å bli lenge siden. Blant de største selskapene i Norden er det nå bare to norske igjen. Equinor ble startet i 1972. DNB har røtter tilbake til 1822.

Ingen vet hvilke bedrifter som vil være størst om 10, 20 eller 50 år. Men vi vet at hvis det er vanskelig å starte nye selskaper, får vi færre nye, innovative arbeidsplasser i fremtiden.

Få trodde at Spotify, som startet i en leilighet i Stockholm i 2006, skulle bli verdt nær 900 milliarder kroner. I dag er det en av Europas største teknologibedrifter. Selskaper som dette kunne vært norske. I stedet blir de etablert i land med bedre rammevilkår.

Stoltenbergs skattekommisjon skulle vise hvordan Norge kan få like gode rammevilkår som nabolandene våre. Det klarte de ikke. Uenighet førte til at de bare foreslo små endringer i formuesskatten.

Problemet med den særnorske formuesskatten er egentlig ganske enkelt. Norske gründere må betale skatt på verdier de ikke har realisert. Nordmenn presses til å ta ut penger fra selskapet sitt, selge selskapet til utenlandske eiere eller flytte ut av landet – uavhengig av om selskapet går med underskudd. Eiere bosatt i Stockholm, Shanghai eller København slipper. Når gründere flytter, blir det også færre som kan finansiere morgendagens norske arbeidsplasser.

Nå når skattekommisjonen ikke har levert på oppdraget sitt, ligger ansvaret hos regjeringen og Stortinget. Erfaringene så langt gir lite grunn til optimisme. Norge bør ha høyere ambisjoner.

Runar Wiksnes, sjefanalytiker, Virke

Brage Baklien, seniorrådgiver politikk, Virke