Bli med på pølselagingskurs i Fjordamattunet
Under kyndig rettleiing frå dronninga av tradisjonsmat, Kari Støfringsdal, kan ti fornøgde kursdeltakarar imponere med heimelaga pølser denne jula.
Kari Støfringsdal er ein bauta innan tradisjonsmat på Vestlandet, og har gjeve ut fleire kokebøker rundt temaet, mellom anna den svært populære «Fjordamat».
Fjordamattunet
Ho har bakgrunn som bonde, er utdanna faglærar i husstell, har vore aktiv i politikken, og har i mange år reist rundt på Vestlandet for å halde kurs og foredrag.
Artikkelen held fram under annonsen.
I 2008 opna ho Fjordamattunet på Vassenden, og har ikkje sett seg tilbake sidan.
– No er eg 77 år, og driv på enno. Eg ser ikkje nokon grunn til ikkje å gjere det, smiler ho lurt.
I tunet held ho kurs i tradisjonsmat, som lefser, flatbrød, anna hellebakst, og pølser.
Jakta på den gode pølsa
Denne kvelden var det sistnemnde som stod på menyen, og ti ivrige deltakarar frå Jølster til Hardanger hadde funne vegen inn i bakstehuset, som ligg i det tidlegare mjølkerommet og grisehuset i den gamle fjøsbygningen.
Med konkrete instruksar og venlege, men tydelege tilbakemeldingar leia Støfringsdal kursdeltakarane i kunsten å få til ei god pølse. Saman laga dei tre typar: dampepølse, spekepølse og skinnfri grillpølse, og kvar fekk med seg heim om lag fire kilo til odel og eige.
Oppskrift på Dalepølse
1 kg hjarte storfe/småfe/hjort
1 kg lammetunge
1 kg lam/sau
2 kg kjøttdeig/hjort
3 kg svinekjøt
170 g salt
2 ts. pepar, litt nellik
100 g potetmjøl (om ein vil ha denne til speking tar ein vekk potetmjøl og tilset 170 g sukker)
Del opp kjøtet og mal det på kjøtkvern ein gong. Rør saman salt, pepar og nellik og bland dette godt inn i deigen, som skal vere klissete før han er ferdig elta. Skol gjennom tarmane i rennande vatn og tre dei på pølsehornet. Fyll opp med kjøttdeigen i stapparen og lag pølser. Kutt pølsene i lengder som høver, og heng dei på ein kjølig, frostfri og helst luftig plass i om lag ei veke, før dei frysast.
Dampast i 1 time ved middels varme, eller trekkjast i 45 minutt.
– Denne pølsa er favoritten i vår familie, og er fast på julebordet saman med pinnekjøtet, seier Kari Støfringsdal.
Raus
Å samlast rundt maten, og å kunne få levere vidare den kunnskapen ho har samla gjennom eit langt liv med mat, er like viktig for Kari no som då ho starta.
– Vi må lære frå oss, vi må formidle tradisjonen vidare. Det nyttar ikkje å sitje og halde på alt vi veit, då går det berre tapt med oss. Difor har eg aldri skjønt desse som absolutt ikkje vil dele oppskrifter, som om det er noko hemmeleg som må vernast på ein eller annan måte. Spør meg om kva det skal vere, eg deler gjerne, understrekar ho.
Artikkelen held fram under annonsen.
Nøyaktig
Ho peikar på at det er mange som gjerne ikkje har nokon å lære dei viktige mattradisjonane av.
– Kanskje var det ikkje så interessant å spørje bestemor om korleis ho gjorde det medan ho levde. Andre synest det er vanskeleg å lære av si eiga mor, som gjerne opererer med litt vage instruksar og mengde på ingrediensar. Difor har eg alltid heilt nøyaktige oppskrifter, det trur eg gjer det lettare for folk å gå heim og tore å prøve ut på eigenhand.
Maten og folka
Den ramma som mat skaper rundt ei gruppe menneske, er universal både i tid og stad, og viser oss gong på gong at det er lite som skal til for å knyte oss tettare. Dei ti individa som møtte opp til pølsekurset denne iskalde novemberkvelden, fann fort saman på tvers av alder og bakgrunn.
For Kari er det nettopp dette som gjer at ho vel å halde fram med å invitere til kurs, matopplevingar og foredrag.
– Eg møter så mange kjekke folk! Sist laurdag hadde eg ein fin liten gjeng på seks godt vaksne karar her frå Bergen og Ålesund, på pølsekurs. To av dei var over 80 år. Dei hadde ein så fin, lun humor, og dei var så begeistra for å få kome her og lære. Vi hadde det verkeleg så kjekt i lag, ivrar ho.