Folkehelseinstituttet og avdelingsdirektør Line Vold la tysdag formiddag fram ei risikovurdering omikronvarianten. Foto: Ali Zare/NTB/NPK.

FHI i ny omikronrapport: Alvorleg situasjon – nødvendig med sterkare tiltak

Omikronvarianten kan skape ei betydeleg sjukdomsbølgje i desember og januar, åtvarar Folkehelseinstituttet i ei ny risikovurdering.

– Vi ventar at talet på smitta med denne varianten vil auke raskt dei næraste vekene. Dette, saman med den allereie auka belastninga på helsetenesta, gjer at vi no vurderer situasjonen som alvorleg, seier kriseleiar og avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

I den oppdaterte risikovurderinga si skriv Folkehelseinstituttet at dei meiner omikronvarianten truleg i betydeleg grad vil forverre sjukdomsbyrda og belastninga på helsetenestene, som covid-19-epidemien allereie gir.

Artikkelen held fram under annonsen.

Varianten vil føre til ein «betydeleg sjukdomsbølgje» i desember og januar.

Ifølgje FHIs verstefall-scenario kan det bli opptil 150 daglege innleggingar, men dette talet er det stor uvisse rundt. Dei ulike scenarioa varierer mellom 50 og 14.000 innleggingar i ein halvårsperiode.

Reknar med at vaksinasjon vil verne

Hovudpunkta i rapporten er:

* Det er lite sannsynleg at omikronvarianten gir meir alvorleg sjukdom; kanskje gir han mindre alvorlege sjukdommen.

* Det er sannsynleg at omikronvarianten har større spreiingsevne enn deltavarianten, og at han seinast i januar 2022 har vorte dominerande i Noreg.

* FHI reknar med at vaksinasjon vil gi høg grad av vern mot alvorleg sjukdom, uansett variant.

Bør kjøpe oss tid med tiltak

– Varianten vil sannsynlegvis etablere seg i Noreg og om nokre veker bli dominerande. Det er likevel stor uvisse. Det er derfor nødvendig med sterkare tiltak for å behalde kontroll og få oversikt, samtidig som ein får meir kunnskap og får vaksinert fleire, seier Vold.

FHI påpeikar at sidan innleggingsstallane på sjukehusa aukar litt veke for veke, er det liten kapasitet for ein slik omikrondriven bølgje. Derfor kan det bli nødvendig med fleire tiltak for å forseinke etableringa til varianten i Noreg.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tida ein kjøper på denne måten, bør nyttast til å skaffe meir kunnskap, gjennomgå beredskapsplanane til sjukehusa og sørgje for å få vaksinert flest mogleg med tredje dose, først dei over 65 år og deretter 45-64-åringar, meiner instituttet.

Sjølv om situasjonen no er annleis enn då koronaviruset kom til Noreg i mars 2020, er det samla sett eit visst grunnlag no for å innføre fleire føre-var-tiltak mot omikronvarianten, ifølgje FHI.

Men sidan erfaringane med alfa- og deltavarianten er at dei blir raskt dominerande, må tiltak hyppig revurderast.

Lite sannsynleg at han gir alvorleg sjukdom

Blant det som gir større grunn til optimisme i FHI-rapporten, er at dei meiner det er lite sannsynleg at omikronvarianten gir meir alvorleg sjukdom hos vaksinerte.

Kanskje gir han til og med mindre alvorleg sjukdom. Men det er altså veldig stor uvisse rundt dette.

– Fråværet av rapportar om meir alvorlege sjukdomsbilete kan tale for at sjukdomsbiletet ikkje er betydeleg forverra frå deltavarianten og kanskje kan vere mildare, skriv FHI i vurderinga.

Dei reknar òg med at vaksinasjon vil gi høg grad av vern mot alvorleg sjukdom, uansett kva variant av koronaviruset det er snakk om.

Førebels er det stadfesta få omikrontilfelle i Noreg, men det er mistanke om mange tilfelle og fleire sannsynlege utbrot i fleire kommunar.