– God politiberedskap i Vest

Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss. Politiet har vært en budsjettvinner i alle budsjettene under denne regjeringen, og i budsjettet for 2021 foreslås det største permanente bemanningsløftet for politifolk i moderne tid. Dette vil også styrke politiberedskapen på Vestlandet.

Styrkingen gir oss et raskere, bedre og mer beredt politi i vest. Ved utgangen av dette året har politibemanningen ved Vest Politidistrikt økt med 16 prosent – fra 770 til 890 årsverk – siden regjeringen tiltrådte. I samme periode har budsjettet økt med 20 prosent.

Konsekvensen er blant annet at Vest politidistrikt responderer raskere: De når målene om antall besvarelser på 112 hver eneste måned i 2020. Distriktet har ikke 100 prosent oppnåelse, men besvarer 112 på under 20 sek, så langt i år, på 97,7 prosent av henvendelsene.

Vest Politidistrikt gjør det også bra når det gjelder responstid. Resultatene fra andre tertial i år viser at de oppfyller kravet der det er høyt befolkningstetthet, og på steder med mindre befolkningstetthet ligger de kun noen få minutter over kravet.

Politidistriktet jobber kontinuerlig med å ha rask responstid på aktuelle oppdragstyper. Det er fokus på behandlingstid og håndtering på stedet, gode utrykningsrutiner på politipatruljen, samt riktig og rett bruk for å registrere ankomst for første politienhet på stedet.

Bevilgningene til politidistriktene øker neste år slik at 500 innsatspersonell i politidistriktene hvert år skal trene sammen med de nasjonale beredskapsressursene på beredskapssenteret, som står klart.

Beredskapssenteret vil gagne distriktene, men også samle de nasjonale beredskapsressursene. Her vil beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten og krise- og gisselforhandlertjenesten alle være i beredskap døgnet rundt – året rundt.

Siden 2013 har beredskapstroppen blitt styrket. Den økte bemanningen har gjort at beredskapstroppen kan rykke ut raskere.

Beredskapstroppen har siden april 2016 kunnet bruke politihelikoptrene som skarpskytterplattform, og de har fått nye aksjonsbåter.

Siden 2013 har det også vært en økning av antall tjenestepersoner i bombetjenesten. Og tre nye større politihelikoptre med transportkapasitet var på plass i 2019. Regjeringen har sørget for en ytterligere styrking av beredskapen ved å bevilge 32 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til materiell og utstyr til beredskapssenteret.

Samordning av beredskapsressurser er viktig i hele landet. Som en viktig del av politireformen ønsker regjeringen å plassere politiets operasjonssentraler vegg-i-vegg med brannvesenets 110-sentraler. Slik vil nødetatene snakke bedre sammen. Fem nødsentraler for politi og brann er allerede samlokalisert.

For å vite hva de ulike aktørene skal gjøre ved en alvorlig hendelse trenger vi retningslinjer og øvelse. Her har mye skjedd de siste årene.

Nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold ble etablert i 2015. Alt innsatspersonell hadde gjennomgått opplæring i løpet av 2016. Året etter ble den første nasjonale kontraterrorøvelsen gjennomført med politi, Forsvar og sivile samarbeidspartnere. I 2019 foregikk øvelsen i blant annet Vest politidistrikt.

Felles kontraterrorsenter har vært i drift siden 2014 og har en koordineringsfunksjon mellom PST og Etterretningstjenesten. Kontraterrorsenteret utarbeider analyser og trusselvurderinger til bruk i det forebyggende arbeidet og som beslutningsunderlag for regjeringen og andre samfunnsaktører.

PSTs nasjonale operasjonssenter åpnet i januar 2017. Operasjonssenteret har ansvaret for å holde et oppdatert situasjonsbilde til enhver tid, samt for å koordinere alle operative ressurser hos PST.

Sammen med Vest Politidistrikt er også resten av politi- Norge blitt styrket. Det er nå 3 200 flere lønnede årsverk totalt i politiet siden regjeringen tiltrådte i 2013. 2 100 av disse er politiårsverk. I samme periode har politiets driftsbudsjett totalt hatt en reell økning på om lag 4,2 milliarder kroner.

Kort sagt: Politiberedskapen har kommet langt siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya overrasket oss alle i 2011. Økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling gjør at vi står mye sterkere i dag.

Nye verktøy som droner har også vært et satsingsområde. I tre politidistrikt ble det i fjor startet opp et eget dronepilotprosjekt.

Prosjektet er etablert med bakgrunn i regjeringens dronestrategi. Politidronene skal i hovedsak brukes til åstedsdokumentasjon og forbedring av situasjonsforståelsen til politiet ved større hendelser, som festivaler og idrettsarrangementer.

Slik går norsk politi enda bedre forberedt inn i fremtiden.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H)