Home   >   Nyhende   >   Korleis få ein trestjerners fugle-restaurant

Kjøttmeis. (Foto: Oddvar Heggøy)

Korleis få ein trestjerners fugle-restaurant

Bli en god hovmester på din egen fugle-restaurant!

Kjøttmeis, blåmeis og gråspurv er blant fugleartene som holder til utenfor husene våre året rundt. Omtrent 20 prosent av fugleartene i Norge rømmer ikke landet når vinterkulda fester grepet, men holder oss med selskap gjennom den mørkeste årstiden. En hjelpende hånd til våre fjærkledde venner er en spennende og nyttig aktivitet.

400 000 nordmenn er involvert

Å legge ut mat til fuglene om vinteren er en gammel tradisjon. Ingen matrester skulle gå til spille, samtidig som mennesket til alle tider har gledet seg over fuglenes fine farger, livlige låter, kvikke bevegelser og deres store mangfold. Det kan være utfordrende å være småfugl når gradestokken viser minusgrader, dagene er korte og store deler av landskapet er dekket av snø. Man kan skjønne at iveren etter å hjelpe er stor hos mange.

I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig.

Riktig meny
Fuglelivet er noe vi i stor grad tar for gitt. Vi tenker kanskje ikke over det, men enkelte fuglearter er i dag ganske avhengige av velvillige mennesker som passer på at fôringsbrettet er fylt. Ikke minst gjelder dette gråspurven, som fant mer å spise på den tiden det fantes flere aktive småbruk med husdyr og spillkorn.

Samtidig skal vi huske på at de fleste standfugler er godt tilpasset et røft klima, og evner å finne sin egen mat. Men med riktig meny besøker de gjerne fôringsbrettet likevel. Maten på fôringsbrettet utgjør et verdifullt og lettvint bidrag i en årstid som tidvis er ekstra utfordrende. Fargerike fugler som nøtteskrike og flaggspett lyser opp om de avlegger brettet en visitt!

Bekymret og nysgjerrige
Som takk for maten gir fuglene oss nærkontakt med nærnaturen. Slike adspredelser i hverdagen gir ro og hvile i hverdagen. Opplevelser med fugler er også studier om evolusjonens mange krumspring, der hver art har sin plass i et komplekst og ganske uoversiktlig system. Vi blir oppmerksomme på forskjellene, ikke minst knyttet til antall, adferd, matvaner og skyhet.

Omsorgen blir vekket til livet, og mange vil oppleve at det i perioder er mindre fugler å se på brettet. Det kan gjøre oss litt bekymret, men også nysgjerrige, og vi leter etter årsakene. Kanskje har mildværet gjort at flere fugler finner maten sin andre steder, eller er årsaken at naboen har fjernet hekken?

Viktig med en god meny
Skal mange forskjellige fuglearter trives hos deg må du planlegge fôringsplassen litt. Trær og busker rundt brettet gir beskyttelse den dagen spurvehauken dukker opp. Er det for åpent der du plasserer matstasjonen, vil mange fugler føle seg utrygge, og raskt forsvinne fra hagen. Det kan være lurt å ha flere ulike steder i hagen der fuglene kan finne mat, gjerne med ulike typer fôr. Da tiltrekker du også flere arter.

Selv om solsikkefrø er energirik mat, og er meisenes favoritt, er det ikke alle fuglene som spiser dette. Med litt havre, hvete og hirsefrø utvider du spekteret av fugler du kan forvente besøk av. Mange fugler setter også pris på bær og frukt. Havregryn er også god fuglemat, og ikke til skade for fuglene, slik mange tror.

På alle restauranter er det viktig med en god meny, tilfredsstillende hygiene og matro. Får fuglene dette, har du lykkes som hovmester. Og du kan gå vinteren i møte med hyggelig selskap og en meningsfull aktivitet.
Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening